1976 En regntung junihelg

476 båter stilte til start i årets Færderseilas, seilernes Holmenkollrenn. En
blanding av turseilas og innenskjærs havseilas, som normalt preges
av lett vind, vanskelig strøm i Drøbaksundet, og lureseiling langs land. I år var
det neppe mange som kom solbrent hjem.
Regnet silte ned jevn og vått det meste av lørdagskvelden og natt til søndag. Ved
femtiden søndag morgen klarnet det i vest og solen kom frem og varmet våte
seilere.

Det var spådd mye vind, sydøstlig kuling, men det ble med frisk bris i bygene og
ikke mer enn at bare de raskeste båtene må ty til å reve. Det ga seilerne frisk
bidevind til forbi Filtvet. De største og raskeste nådde nesten til Fulehuk før det
løyet. Sent på natten dreide vinden vest og senere nordvest og de mest
observante var raske med spinnakeren og tok mange konkurrenter på det. Etter
hvert som solen fikk tak dreide vinden videre mot nord og nordøst og frisknet til
laber bris. De fleste hadde nok ventet at vinden skulle løye etter oppklaringen,
men den holdt seg overraskende bra det meste av dagen. Og den meldte
sønnavinden fikk selv ikke baktroppen særlig glede av før sent søndag kveld, og
da bare som svake blaff nå og da.

Skøytene som startet fra Moss fikk mest vind. De hadde en rask
kryss til Tristein og de raskeste var i mål ved Filtvet før de store IOR båtene
rakk å innhente forspranget. Først i mål var Arne Five med «Zafon» kl 05.12,
mens Teddy Sommerschields CC 46 «Diva» var raskest av samtlige båter som
startet fra Oslo. Den var i mål kl 06.58, tett fulgt av Jan B Godagers Swan 44
«Liz, seilt av Alf G Astrup som var raskest på korrigert tid på den lengste banen.
De fire store Swan-båtene samt «Diva» og «Norseman» utgjorde en tetgruppe
som kom helt rundt Færder på sydvesten og rakk også å få et langt
spinnakerstrekk mot Larkollen før vinden døde bort. For de mindre båtene i
klasse III, IV og V ble det en lang ferd mot Færder og med kryss tilbake hadde
de ingen mulighet til å true de store klasse I båtene sammenlagt. Mens det i fjor
var en rekke farlige episoder som nær førte til kollisjoner mellom seilerne og de
mange fergene, virket det i år som n de fleste viste respekt for fjordens
nyttetrafikk og hadde litt bedre grep om navigasjonen. Det var også vesentlig
bedre stilt med lanterneføring, selv m de stadig er enkelte som seiler rund med
topplanternen på. Startene gikk fint uten særlig dramatikk. Mye kunne skrives
om deltakernes seilerferdigheter. Det er slående forskjell på de drevne og erfarne
regattaseilerne og nybegynnerne. Isteden for å harselere over alt det rare man så
og opplevde som observatør i Seilas´ reportasje-båt tør vi hevde at
seilforeningene har en stor oppgave i å drive kurs og informasjonsvirksomhet
for de mange ivrige og lærelystne nyfrelste seilere.