Årets Færderseilas var ikke uten dramatikk, men KNS melder om kun lettere personskader og to kollisjoner.
Sønnavinden kom, forsvant og kom tilbake igjen under seilasen. Den viktigste suksessfaktoren ble dermed hvordan man lå plassert i forhold til konkurrentene da endringene inntraff.
Meteorologen hadde rett i det meste da han spådde været for årets stormønstring i Oslofjorden, men han bommet på vindstyrken. De fleste hadde belaget seg på en langdryg seilas til Horten, men da sønnavinden først satte inn fredag ettermiddag, blåste det friskt og vinden holdt seg godt til langt ut på natten. Da var det gjengjeld slutt. De største båtene som kom i mål før vinden forsvant ved 04-tiden fikk dermed store forsprang til konkurrentene, mens de som hadde dratt fra på vei utover, men slapp opp for vind etter å ha rundet Tristein eller Hollænderboen, ble tatt igjen av konkurrentene da sønnavinden meldte seg på nytt utpå formiddagen lørdag.
Den friske solgangsbrisen lørdag formiddag skapte drama på mållinjen. Her har Seilas’ Axel Nissen-Lie fanget opp dramatikken, da en kvinnelig besetning ble løftet overbord under spinnakerberging:
– Jeg så at spinnakeren fylte seg igjen da den var halvveis nede. Jenta holdt i skjøtet, og ble dratt over bord. Heldigvis klarte hun å hekte en fot på rekka, og mannskapet kom til unnsetning før hun måtte slippe taket, sier Axel Nissen-Lie.
Prosjektansvarlig Trine Tjøm i KNS har likevel inntrykk av at seilerne er godt fornøyde med årets regatta.
Mest dramatikk var det altså på mållinjen da flere båter firet spinnakeren samtidig rett etter målpassering, uten å tenke på at båten dermed gjorde bråstopp. Noen kollisjoner og enkelte
En deltaker fortalte at han lå en meter fra et vindfelt, uten å klare å dra nytte av det. Tjøm forteller videre at noen av de tyngre skøytene ikke var i mål før ved 01.30 tiden natt til søndag. Bortsett fra to kollisjoner og et kutt i benet har det ikke kommet inn meldinger om alvorlige ulykker med personskader i løpet av seilasen.
Knalldebut
Otto Backe som seilte årets nyhet X-35 fikk en knalldebut i Færder’n. Ikke bare vant han klassen for LYS R36 i meget tett konkurranse med 47 konkurrenter, men «NorX» var også best av samtlige LYS-båter som rundet Tristein. – Vi gikk helt opp i steinene og tjente kraftig på det. Det kunne vi gjøre med SeaPros dataprogrammer som viste nøyaktig hvor vi befant og i forhold til grunnene, sier en fornøyd Backe. På de to neste plassene både i klassen og uansett klasse var Michael Nygaards Bashford 36 fra Stavanger og Lars Horn Johannessen som seilte en Elan 37 sammen med brødrene Herman og Christen.
Lofterød innhentet
Bjørn Lofterød tok Færderseilasen som oppvarming til TwoStar sammen med makkeren Thomas Guttormsen. Lofterød som seilte i LYS R33 i sin nye First 34.7 hadde opparbeidet seg et pent forsprang til konkurrentene så lenge det blåste, og lå helt i tet til båten ble liggende i stilla mellom Tristein og Fulehuk. Men da konkurrentene kom bakfra i påfriskende sønnavind, ble Lofterød og Guttormsen innhentet og raste nedover på resultatlistene
12 m og trimaran suverene
Årets mest overlegne vinnere var 12-meteren «Erna Signe» med Peter Ennals. De hadde nesten fire og en halv time til gode på nestemann. Ole Martin Vordahls SeaCart 30R «Camilla» med Per «Flerskrog» Ferskaug som sailingmaster og designeren Calle Hennix i besetningen, var regattaens desidert raskeste båt. Trimaranen var inne allerede kl 00.30.15 og på korrigert tid var den 2 timer og 17 minutter foran nærmeste konkurrent.
Mindre utslag i entype
Det var i særlig grad i klassene der forskjellen mellom de største og de minste båtene var størst at utslagene var størst. I entype- og LYS-klassene med små skiller ble spredningen mindre. Riktignok hadde ingen en så jevn og spennende finish som i Albin Nova der ett fattig sekund skilte «Rabbagast» med Asbjørn Næss fra Larvik og «Kristiane» Arne Maus fra Nesodden som tok de to første plassene.
«Matchless» Årets båt
Hans Christian Holsts 11-meter One Design «Matchless» ble overall vinner av årets Færderseilas, målt i antall sekunder per nautiske mil justert for båtens LYS-tall. Det gjør det på et vis mulig å sammenligne båter fra de ulike banene. Holsts prestasjon gjøres ikke mindre ved at han vant 11-meter klassen suverent, med 35 minutters forsprang på Dag Usterud/Torgeir Pedersen. Han avgjorde seilasen tidlig og fikk et stort forsprang ved å holde helt vest i bassenget mellom Vassholmen og Gåsøya. Senere gikk han vest av Gåsøya og slo først over på styrbords halser i steinene ved Høyerholmen. –Vi tjente også på konsekvent å holde oss på vestsiden av Drøbaksundet, sier Holst til Seilas.. –Det lønte seg også å gå helt oppunder Jeløya. Her var det lite motstrøm og vi fikk fin høyde på babords halser utover.
Gode familieprestasjoner
Hermann, Christen og Lars Horn Johannessen, utvilsomt Norges beste søskentrio på regattabanen, hadde denne gangen fått forsterkninger fra to ektefeller. Lillebror Lars var initiativtager og skipper for familieforetagendet, – Men det var flat lederstruktur ombord, og vi hadde gjennomført et snilt ri-regime ombord, men damene lå ellers ikke tilbake med sine kunnskaper og sin innsats. De var litt overrasket over hvordan det var mulig å snakke om seiling 24 timer i strekk uten å gi rom for noe annet samtaleemne, sa Lars etter seilasen.
En annen familiebåt som gjorde det skarpt var First 31.7 «Madonna» der tre generasjoner i familien Book-Bratbak vant med ni minutters forsprang til «Vannstrykeren», den eneste i klassen med stor rigg. Båten med Atle Styrvold var først i mål, men måtte betale med 1/100 høyere LYS.
Foruten skipperen Pål Bratbak og kona Pauline Book Bratbak var barna Eivind, syv år og Edvard fem år, bestefar Otto Book og tenåringene Synne Baklid, Andreas Wessel Larsen og Sondre Dahle med. –Barna var litt urolige til å begynne med, men tenåringene skapte ungdommelig entusiasme ombord, forteller Pauline. Derfor kom vi sent i gang og tapte mye til å begynne med. Vi startet langspurten ved Filtvet og deretter plukket vi opp den ene av konkurrentene etter den andre.
Fjorårets vinner vant igjen
Per Helgesen fra Fredrikstad som med sin Bavaria 38AC fikk best korrigert tid av alle LYS båter i fjor, gjorde det bra igjen, selv om han denne gangen måtte nøye seg med klasseseieren i LYS 1.22-1.24
Frostad mistet seieren i tåka
Etter å ha ledet Grand Prix Trimaranklassen fra start rundet «Nokia Academy» med skipper Knut Frostad nordmerket ved Skagen med 1.7 nm forsprang kl. 00.30 lørdag. Da lå Klabbe Nyløf med «HiQ» på 2. plass og «Tieto Enator» bakerst i feltet. Den norske båten holdt ledelsen helt til de to fremste seilte inn i havtåken på morgensiden og Frostad mistet konkurrenten av syne. Neste gang båtene fikk visuell kontakt hadde «HiQ» overtatt ledelsen og selv om nordmennene nærmet seg på slutten satte den svenske båten kjepper i hjulene for Knut Frostads tredje Færderseier på rad. I mål var differansen ca. 2 minutter, omtrent det samme seiersmarginen som da «Academy» slo favoritten «Stena Sovconflot» i fjorårets seilas. Nå har Frostad fått en litt trøblete start på Nokia Oops Cup og deler førsteplassen med «HiQ» etter to omganger. Kjenner vi den gode Frostad rett skjerper det konkurranselysten for resten av serien.
–Dette er den mest strømfulle Færdern noensinne, sier Pål Stiansen, skipper på X- 43 ern «Glory Days». Det er strålende fornøyd vinner av R40-klassen. Starten foregikk dog ikke helt uten dramatikk. Etter et minutt og 22 sekunder sto båten godt plassert på grunn. – Men vi kom oss av grunnen ved egen hjelp, og etterpå gikk det bare bedre og bedre, gliser den humørfylte gjengen, som synes at årets Færderseilas har vært morsom, nettopp å grunn av de krevende og spennende forholdene.
Sterk sønnavind om dagen, og vindstille om natten skapte store avstander over mållinjen. Et godt eksempel på hvordan dette slo ut viser resultatene i IMSklassen der de to største båtene «Fram XV» og Edinprogressiva», en svensk 55 fots One off, begge kom i mål mens vinden enda holdt. «Fram XV» som vant sin klasse suverent hadde 25 sekunder på «Al*Cap*One» i korrigert tid ved Tristein. I mål var differansen én time og 45 minutter. Vel seilte Kongen og Framlaget fremragende med manøvre som om konkurrentene var verdenseliten i TP52 klassen, men så overlegne var de neppe. Honnør også til vår 69- årige Monark som selv sto til rors i 10 av de 14 timene seilasen varte. «Fram XV» var for øvrig en av de få som gikk midtfjords på vei nordover og mannskapet mente selv de la mye av grunnlaget for seieren her. –Vi seilte der det var mest trykk, sier Framlagets Lars Erik Heibek til Seilas. –Når det løyet under land, jibbet vi utover igjen.
Tapper seiling
En deltaker fortalte at han lå en meter fra et vindfelt, uten å klare å dra nytte av det. Tjøm forteller videre at noen av de tyngre skøytene ikke var i mål før ved 01.30 tiden natt til søndag. Bortsett fra to kollisjoner og et kutt i benet har det ikke kommet inn meldinger om alvorlige ulykker med personskader i løpet av seilasen. Jentebåten «Flying start», en Bavaria 42 Match leid av et jente- lag fra Trondheim var uheldig å bli truffet av Tommy Bergmans «Luringen» som kom inn med stor fart fra babord. Bergman, som var svært lei seg etter uhellet, fikk ikke slakket storseilskjø-tet i tide og klarte dermed ikke å falle bak hekken til jentebåten. Også Ludvig Daae hadde store forventninger til Færderseilasen, men ble rammet av uhell da storseilet hans delte seg i to og raste i dekke før Gullholmen.
11-meter brakk masten
11-meteren «Arwen» hadde sikkert ønsket seg en annen avslutning på Færdern enn kollisjon og mastebrekk før Drøbaksund. –Vi kolliderte med en IF-båt da både vi og den andre båten slo samtidig, forteller Skipper Kristian Fodstad når vi møter dem etter brutt løp på vei tilbake til Oslo.
Bakgrunnen for kollisjonen var i følge regattakontoret at 11- meteren, som hadde vikeplikt, ventet så lenge med å slå at IF-båten likevel slo først for å unngå kollisjon. I samme øyeblikk slo 11-meteren, og de to båtene raste inn i hverandre. Sammenstøtet var så kraftig at en mann falt over bord. Han ble raskt fisket opp igjen og IF-båten var ikke mer skadet enn at den kunne fortsette seilasen. Heldigvis ble det ingen skader på mannskap.
Hjertesukk fra arrangøren
Selv om arrangøren er fornøyd med årets arrangement, har de likevel et lite hjertesukk med tanke på fremtidige seilaser: –Ettersom det fortsatt manglet flere båter og egenerklæringer sent lørdag kveld, ringte vi til de båtene vi ikke hadde hørt noe fra for å sjekke at alt var ok med båter og mannskap. Det viste seg da at mange av dem aldri hadde stilt til start. Ettersom sikkerheten er meget viktig håper vi at deltakerne har såpass forståelse og respekt for arrangementet at de melder fra hvis de ikke stiller til start som planlagt. Det sparer oss for mye arbeid og unødvendige bekymringer, understreker Trine Tjøm.
Å vinne betyr ikke alt
At man kan ha det gøy uten å vinne kan den unge skipperen Tilla Thorleifsson skrive under på. Det faktum at 16-åringen brakk benet dagen før Færdern var heller ikke nok til å stoppe henne fra å seile.
– Det første jeg tenkte var at jeg skulle seile Færdern uansett, selv om legen ikke akkurat var enig. Han ga meg faktisk forbud mot å seile, sier Tilla, som var skipper på Albin Expressen «Belsine», som kom på 33.plass. Ungjenta mener i ettertid at seilingen har gjort benet bedre, ettersom hun ikke har kjent noen smerter siden fredagen. Tilla har aldri deltatt i Færdern tidligere, og heller aldri seilt Express før nå. Nå vurderer hun og resten av det unge laget om de skal stille i NM i Express-klassen, så gøy syntes de dette var. At det blir ny Færder neste år har de allerede bestemt. Det aller beste var likevel å være helt uten foreldre for første gang på en langtur. –Vi kunne for en gangs skyld gjøre alt som vi selv ønsket, som det å spise frokost når vi vil og slippe kjeft fordi det er rotete i båten, forteller Tilla, som til vanlig seiler E-jolle i norgestoppen.
«Carmen» restaureres
