Færderseilasen 2007 vil gå inn i historien som den lengste regattaen med den korteste premielisten. Snaue 200 båter fullførte av det rekordstore feltet på nærmere 1200 båter. Årsak: Vindstille.
Årets seilas ble kort og godt en gedigen tålmodighetsprøve, for sjelden har det vært så lite vind så lenge. Og varmt. Weekenden 8.–10. juni ble det alle som ikke seilte, kaller «praktfulle sommerdager».
Fraværet av vind gjorde at seilerne for første gang på lenge fikk kjennskap til punktet i programmet om maksimaltid. Klokka 0100 søndag morgen pakket målmannskapene i Horten sammen sakene sine og tok kvelden. Etter den tid – «sharp» – ble ikke flere båter tatt i mål; regattaen var slutt.
De fleste ga seg lenge før den tid, for da regnestykket om gjenstå-ende tid og båtens maksimale fart ikke lenger gikk opp slik at man ville kunne nå mål før kl 0100, ble nasjonalflagget satt på hekken og motoren startet. Da var selv tro og håp fåfengt. Det var bedre å sette kurs for Horten og forberede seilerfesten.
KORTERE TID TIL RÅDIGHET
Noen var imidlertid så nær mållinjen og hå-pet i det siste på at et lite vindpust skulle bringe dem over den forjettede mållinjen før døren ble lukket.
– Vi lå bare en snau nautisk mil fra mål da klokka ble 0100. Hadde vi klart å komme oss i mål, ville vi trolig ha vunnet over all, sier Arild Heldal fra Røyken Seilforening som seilte med sitt faste Færder-mannskap; kona Anne og deres to barn pluss to venner av dem i familiens Hansson 31.
– Barna bestod virkelig tålmodighetsprøven, berømmer Heldal, som med sin innsats og tålmodighet bragte en til nå ukjent Færderproblemstilling på banen:
– Vi startet en time etter de første og største båtene som skulle rundt Tristeingrunnen, men vi har samme maksimaltid som dem – ergo får vi kortere tid på oss til å komme, og det er vel ikke riktig, spør Arild Heldal, som mener at hadde de hatt en time til til rådighet, hadde mållinjen blitt nådd – kanskje med over all-seier til resultat.
– Vi har vel ikke tenkt den tanken før, kort og godt fordi det aldri har vært noen problemstilling. Men vi tar med oss alle innspill vi får i planleggingen av fremtidige regattaer, sier Trine Tjøm hos arrangøren KNS.
At de også vil se på muligheten for å kunne korte av regattaen, er noe de allerede har på blokka.
– Utfordringen er å finne en god måte å gjøre det på. Et naturlig sted vil være Filtvet hvor alle bå-tene skal gjennom en «gate», men på den annen side passeres Filtvet veldig tidlig i regattaen og mye kan skje etter den tid. Og: Hvor mange vil oppfatte eventuelle flaggsignaler om en forkortning av lø-pet, undres hun.
Ekstremværet i år har så visst frembragt flere nye utfordringer for arrangøren KNS. Også bruk av motor er nok et tema arrangørene må se på – ikke minst i forbindelse med passering av sjeteen. Der ble det utvist stor kreativitet, og grensen for begrepet «nødsituasjon», som forsvarer bruk av motoren, ble tøyd atskillige hakk.
DE BESTE VINNER
Lite vind eller mye vind; det viser seg gang på gang at de beste vinner uansett, og at premier hentes på grunn av dyktighet og ikke tilfeldigheter, gjør at det blir en slags mål og mening i å drive rundt Færder-banen.
Premielistene inneholder mange velkjente navn som mestrer også det å utnytte hvert minste lille pust. Det er seilere som klarer å se krusningene og oppsøke dem, som kan så mye om meteorologi og termikk at de vet vinden vil komme, som har konsentrasjon og tålmodighet og som finner glede i å se at knopmåleren øker med en tiendedel; fra 0,9 til 1,0 knop, og vet at det er en fartsøkning på gode 10%.
Selvfølgelig var det også slik at de med lettdrevne båter med gene-øse seilareal likte seg best i år, men VO 70-båten ERICSSON RACING TEAM – selve flaggskipet i Færderflåten sammen med Morten Bergersen s 105-foter NARIIDA, viste med all mulig tydelighet at heller ikke de mest avanserte regattamaskinene nødvendigvis trives under slike forhold. ERICSSON lå mer eller mindre på den samme plassen i Drøbaksundet i hele seks timer, og årsaken var at det i den vesle vinden ikke var mulig å skape laminerte strømninger og løft rundt det smale kjølbladet.
Slet med strømningen rundt kjølen gjorde også Sverre Valeur fra Askøy Seilforening, som med sin nyinnkjøpte Grand Soleil 42 R smalt på grunn innerst i fjorden. De kom seg imidlertid smertefritt av, men slet med både fart og høyde utover fjorden. Til slutt brøt de, og da båten ble tatt på land etterpå, viste det seg at en meter av kjølens nedre del, som kun er en trekloss – noe den er på grunn av IMS-regelens stabilitetshonorering – kort og godt var borte! Dypgående var redusert til ca. 1,60 m…
FEST I HORTEN
Vinnere av årets Færderseilas ble alle som kom til mål. Det var en bragd i seg selv, for aldri i Færderseilasens historie har det vært så lite vind så lenge.
Flesteparten av dem som brøt satte kurs for Horten, og mange av dem vant også – nemlig festen. Den forløp med uforminsket styrke og bød slett ikke på vindstille.
Premielistene inneholder mange velkjente navn som mestrer også det å utnytte hvert minste lille pust. Det er seilere som klarer å se krusningene og oppsøke dem, som kan så mye om meteorologi og termikk at de vet vinden vil komme, som har konsentrasjon og tålmodighet og som finner glede i å se at knopmåleren øker med en tiendedel; fra 0,9 til 1,0 knop, og vet at det er en fartsøkning på gode 10%.
Motor eller ikke ved grunnstøting
Det er slett ikke uvanlig at båter går på grunn under Færderseilasen. Dette kan skje de beste. Men hva sier reglene om hvordan du skal håndtere en grunnstøtning – og om hva slags hjelp du eventuelt kan motta?
– All motorbruk i forbindelse med en grunnstøting er selvfølgelig tillatt, sier Trine Tjøm hos KNS.
– Så lenge du loggfører motorbruken og leverer dette på egenerklæringen, er du på den sikre siden.
Dette gjelder også om du mottar hjelp utenifra. Vi vil jo ikke ha deltagere stående på land, så om du mottar slepehjelp fra en motorbåt, er det også tillatt selvfølgelig, fortsetter Tjøm.
– Bare sørg for å få det med på egenerklæringen. Uansett er det vel ingen som noen gang har vunnet på å stå på grunn – det er vanskelig å vri det til noe positivt. Så hjelp utenifra er helt greit.
– Motorbruk for å komme seg av en grunne medfører ingen straff.
GJENNOM SJETEEN. Etter årets Færderseilas er det flere som klagde på urettmessig bruk av motorkraft for blant annet å komme seg gjennom sjeteen utenfor Drøbak.
– Jeg har også hørt rykter om det, men vi har ikke mottatt noen protester fra båter som har observert dette, sier Tjøm.
– Så lenge seilerne ikke protes-terer, er det lite vi kan gjøre. Vi har kontrollbåter ved rundingene, men ikke ved sjeteen, så vi er avhengige av protester på bakgrunn av observasjoner gjort av seilerne – om dette skulle ha foregått.
– Reglene er helt klare. Punkt én er at du kan bruke motoren for å vike for nyttetrafikken, videre er det tillatt for å lade batteriene om bord – så lenge propellen ikke går rundt – og du kan bruke motoren for å komme deg ut av nødsituasjoner.
– Det som er litt skummelt er faktisk de som lader ut batteriene i løpet av natten på lanterner og lignende – som da ikke har startstrøm for å starte om de må vike for et nyttefartøy. Dét kan virkelig være skummelt, sier Tjøm.
– Om det er noen som har brukt motoren for å komme seg gjennom sjeteen er det beklagelig. Reglene er helt klare: du kan bruke motor for å komme deg unna en nødsituasjon. Men du må ikke benytte denne muligheten til å flytte deg nærmere målet, som for eksempel gli gjennom åpningen av sjeteen, avslutter Trine Tjøm.
Etter det SEILmagasinet erfarer var det mange som tolket «faren for å drive på sjeteen» som nødsituasjon stor nok til å starte motoren og gi båten det nødvendige puff til å komme igjennom sjeteen.
– Vi lå og kjempet i nærmere tre timer for å komme igjennom sjeté-åpningen, og det var skremmende og skuffende å se hvor mange som bare startet motoren og smatt igjennom, sier en seiler.
