Færderseilasen
75 år (1947 - 2022)

Færderseilasen 75 år (1947 - 2022)

2016 Sol, medstrøm og vinden i ryggen preget årets seilas

For de fleste var årets Færderseilas en drøm. Alle seilte fort. Det var
også medstrøm ut Drøbaksundet. Det var sol og medvind. Ikke mye,
men nok til å få god fart ut fjorden. Vinden hold seg hele natten, og med
en dreining mot nordøst ble etappen inn mot mål også en fornøyelse. 
Vinneren av Express-klassen, Mathias Friis, kom i mål etter 10 timer og
22 minutter. Til sammenligning brukte vinneren i 2015 nesten dobbelt så
lang tid, 18 timer og 42 minutter. I år var det bare 33 minutter som skilte
de ti første, i 2015 var det nesten to timer. 


Ingen store feil


Færder’n var perfekt fordi det ikke ble noen dramatikk, annet enn
kanskje i Drøbaksund hvor noen båter dultet inni hverandre, eller
«Yatzy» som fikk en baug inn i sideskroget rett før start, noe som endte i
et digert hull. Vinden var passe for spinnakerseiling, selv for dem med få
timer i båten, unntatt rett etter start. Nordavinden kom frisk ut av
Frognerkilen, som resulterte i en del broaching. Vinneroppskriften var å
ha fri vind, riktig trim og seile korteste vei. 


Mange liker ikke motstrøm og mangel på vind i Drøbaksund. De misliker
å subbe steinene opp langs land innenfor Bolærne; at sønnavinden dør
på natten, og ingenting skjer på mange timer. For andre er det nettopp
dette som er Færder’n. Det er det som er sjakkspillet hvor de store
strategiske trekkene blir lagt. Slik var det ikke rom for i årets seilas. Det
ble trikkekjøring sydover til Færder Fyr, og med nordavind dreiende mot
øst på natten, ble det trikkekjøring på vei nordover til Horten også. 

Jevnt god fart


Måltallet blir aldri helt rettferdig. Noen båter har fordeler i lett vind, andre i
mye vind. Noen liker kryss, og andre slør. For de brede, lette båtene var
vinden for svak. Superraske «Solo2» med Rune Aasberg og Simen
Løvgren var første båt blant dem som rundet Tristeingrunnen ved
Færder, men konkurrentene med langt lavere måltall var ikke langt bak. 


Bjørn William Lindgren med Open 60 «Galacticviking» var raskeste båt
rundt Færder, og de var i mål etter bare 9 timer og 21 minutter. Det gir
en snittfart på 9,2 knop på rhumbline. Det var tre minutter raskere enn
flerskrogsbåten «Vaaghals». «Galacticviking» har et måltall på hele
1,488, som gjorde at den havnet nederst av båtene som fullførte klassen
på korrigert tid. Også «Raa Glede» med et topptrent mannskap, og en
superrask båt havnet langt ned på resultatene. X-41 «X-en» med Ronny
Lindquist som skipper, vant R45+-klassen, og brukte bare 68 minutter
mer enn Open 60. 


Vindforholdene var slik i år at alle båter gikk fort, også de med litt større
vekt. Båter som sliter med god høyde på kryss, hadde heller ingen
problemer. God fart på lens og lavt måltall var vinneropp-skriften. 


Tett i Drøbaksund


Det har sjelden vært så mange båter samlet i Drøbaksund på en gang.
Selv ikke når over 1000 båter deltok. De raskeste båtene startet sist, og
disse tok igjen de litt tregere båtene akkurat ved Oscarsborg. Hele feltet
kom som en diger propp av spinnakere. 


Men mange av de mindre båtene som seilte godt, klarte å holde seg
langt fremme svært lenge. 


En fjord full av spinnakere i solskinn er et flott skue. Passasjerene på
diverse ferger og cruiseskip som presset seg gjennom feltet, fikk
utmerket tilskuerplass, selv om folkene på kommandobroen rev seg i
håret.


Turglede


KNS har klart å stoppe den negative trenden med synkende
deltagerantall. I år var det påmeldt 657 båter som er på samme nivå som
i 2015. Et av tiltakene som fungerte godt, var den nye turglede-klassen.
Her var det påmeldt hele 90 båter. 


I denne klassen kan seilerne selv bestemme startstidspunktet. Alle har
en sporingsenhet om bord slik at seilasen blir målt fra start til mål. På
denne måten kan deltagerne seile mot hverandre, uten å møtes på en
trang startlinje. 


Deltagerne i turglede-klassen seilte direkte til Horten og var i mål på
under seks timer. For kort mente en del. Til neste år er det samling i
Tønsberg, og da blir det en lengre seilas for turglede, men kortere for
deltagerne som runder Tristein og Hollenderbåen.


Siste gang i Horten, – Tønsberg neste


Det har lenge ligget i kortene av tiden for Horten som sluttdestinasjon for
Færderseilasen gikk mot slutten.
– Utfordringen i Horten var å få sydd hele arrangementet sammen fordi vi
var mange aktører, sier generalsekretær i KNS, Anders Kristensen.
–Det var også planene om mudring ved Karljohans-vern som ville gjøre
tilgjengeligheten til havnen i Horten umulig i noen år, som for alvor satte
fart i planene om å finne en ny ankomsthavn, sar Anders Kristensen.


Full kontroll


– Jeg tror dette skal bli veldig bra, og sett fra KNS’ ståsted, får vi nå et
arrangement der vi har kontroll med det vi driver med – ikke bare det
regattatekniske, men også alt på land. Vi har også et samarbeid med en
by og en samarbeidspartner, Tønsberg Sentrum Event, som er vant med
å avholde store festivaler og arrangementer. Havnefogd i Tønsberg, Per
Svennar, lovet at broen skal kunne åpnes så ofte som mulig når det er
behov når båtene ankommer.
– Kommer de i mål om natten er det ikke noe problem, da er det liten
biltrafikk og vi kan åpne broen hyppig. Vi skal greie å få til dette på en
god måte, sa havnefogd Svennar.


Mål på Husøyflaket 


Målområdet vil bli på Husøyflaket utenfor innseilingen til Tønsberg.
Nøyaktig hvor mållinjen vil ligge, er imidlertid ikke bestemt. Løpene vil bli
de samme som tidligere med runding av Tristeingrunnen,
Hollænderbåen og Mefjordbåen, men med innkomst i Tønsberg betyr det
at løpet til Hollænderboen og Tristeingrunnen blir ca. 10 nautiske mil
kortere, mens de som runder Mefjordboen vil seile ganske nøyaktig like
langt som før.
– Jeg tror spesielt ankomsten fra Hollænderbåen til mål kan bli
spennende, for der vil seilerne bli stilt overfor interessante nye veivalg
gjennom Bolærne, mener Kristensen.


Differensierte områder

Havnen i Tønsberg har kapasitet til å ta imot 1000 båter om det skulle bli
så mange. – Vi skal få plass til alle, sa havnefogd Per Svennar da.


Hele Tønsberg by står bak dette arrangementet og vi vil knytte to store
byer og to store seilsentra, Oslo og Tønsberg, sammen med dette
arrangementet, sier Kristensen, som også håper at Tønsberg som
innkomststed vil bety at enda flere Vestfold-seilere deltar i regattaen. For
seilerne fra Oslo betyr den nye innkomsthavnen ca. 6 nautiske mil lengre
hjemreise.


Skuffelse i Horten


I Horten har Færderseilasen vært en stor folkefest på et av byens
friområder, og mange hundre frivillige i ulike organisasjoner har vært i
aktivitet under arrangementet.

Flere innlegg

2022 Endelig tilbake til normalen

Etter to spesielle år med reduserte Færderseilaser kunne vi endelig ha en normal Færderseilas igjen. Det betød start innerst i Oslofjorden og målgang i Tønsberg,

2022

Lenke til Manage2Sail: Resultatliste