En seig start
Oppslutningen ble skuffende svak idet kun seks båter stilte til start ved Nakholmen lørdag 14. juni klokken 1730. Dette var etter arbeidstid, da lørdagsfri ennå ikke var innført i Norge. Scratch-båten var 8 meter turbåten «Krabat 2», O. K. Røed og de øvrige båtenes handikap ble beregnet ut fra denne.
Starten gikk i frisk sønnavind, 8-10 m/sek. Kun to av båtene startet med fulle seil, Roald Holmens «Sitra» og «Bidevind», tilhørende C. Korstvedt. Etter hvert strakk de andre også ut duken.
Seilasen ble et oppgjør mellom «Sitra» og ti-meteren «Svanen». Sistnevte tilhørte E. Schwan. Med 1 time og 28 minutter beregnet tilleggstid hadde ikke «Svanen» stort å stille opp med mot «Sitra», selv om den var seks minutter foran i mål.
«Sitra», tegnet av Chr. Jensen og bygget ved Anker & Jensens båtbyggeri i Vollen i 1914, ble dermed Færderseilasens første vinner. 2. plassen gikk til «Svanen» og 3. plass til «Krabat», mens de øvrige brøt seilasen.
Vinnerbåt lagt ut for salg
Vinnerbåten er senere kjent som «Carmen» og ble fullstendig restaurert av Klassisk Treseiler Klubb til seilasenes 50 års jubileum i 1997. Båten seiler stadig i beste velgående. Båten lå faktisk ute til salgs på finn.no i januar 2022 til en pris av kr. 590.000.
Vinneren av den første seilasen, Roald Holmen, hadde disse kommentarene etter seilasen:
«Det var morsomt atter en gang å konkurrere mellom oss turseilere, men skal et slikt foretagende bli til en virkelig glede og oppmuntring for turseilerne, må nok turseilingskomiteen legge mer arbeid i arrangementet. Seilerne hadde inntrykk av at komiteens befatning med det hele sluttet ved startskuddet. Det hadde vel også vært heldig med litt forhåndspropaganda før seilasen. Kanskje dette ville ha bevirket at noen av de pasjonerte turseilerne med sine egne båter hadde deltatt. En sammenligning mellom de moderne turbåter og de gamle ville ha vært av stor interesse. Videre kan nevnes at en under hele seilasen savnet kontrollposter. Av disse burde det i det minste ha vært en ved Færder. Utgiftene hertil burde neppe vært uoverkommelige. Seilerne hadde også inntrykk av at innkomsten foregikk helt ubemerket. Ble den nøyaktige tiden ved innkomst notert gikk dette i hvert fall seilernes oppmerksomhet forbi. Det må også påpekes at hverken dagspresse eller kringkasting fikk referat om vanlig ved kappseilaser. Hvis arrangementet ble riktig an med nødvendig forhåndspropaganda ville nok fler melde seg av foreningens interesserte seilere som ikke har klassebåter i dag».
– Roald Holmen, 1947