1949 skulle bli året da Færderseilasen ble en større mønstring av
tur og regattabåter. Ikke bare samlet seilasen en rekke moderne og ikke fullt så
moderne havseileiere, men også 12- og 8 meterne som normalt konkurrere på
bane, stilte opp.
28 båter sto på startlinjen og alle opplevde Oslofjorden på sitt
beste. Vinden varierte riktignok, noe som stadig skapte omkalfatringer i
rekkefølgen. Dominerende var likevel nordavinden om natten og den påfølgende
sønnavinden i formiddagstimene. Det ga en fin og minnerik seilas for
deltakerne.
USA´s ambassadør i Norge, Charles Ulrick Bay deltok med sin 12
meter «Norsaga». I tillegg hadde han satt opp en pokal til beste 12 meter.
Den vant Thomas Olsens «Figaro».
Den nyoppsatte Treisteinpokalen til raskeste båt gikk til Kronprins Olav
med 8 meteren «Sira». Dette ble den første Færderseilasen for «Sira»,
eieren Kronprins Olav og Prins Harald som da var 12 år gammel.
Også kronprinsesse Märtha var med for anledningen. Kronprinsen
deltok også de tre følgende årene og vant igjen i 1951. Riktignok foretrakk han
baneseilaser på dagtid, så Færderseilasen i 1951 ble derfor hans siste. «Sira» var
imidlertid tilbake i seilasen i 2013. «Sira» vant sin klasse, nyrestaurert og med kong Harald til rors.
Klassevinnere:
Fortuna-kryssere: «Bonzo» Biørn S. Pedersen
30 kvm. Spissgattere: «Måka III» Olav E. Eriksen
8 m R: «Sira» H.K.H, Kronprins Olav
8-9 m turbåter gr. 1: «Unni» A. David-Andersen
8-9 m turbåter gr. 2: «Sitra» Roald Holmen
12 m R: «Figaro» Thomas Olsen
10 m turbåter: «Tamara» Halfdan Hansen
9-10 m turbåter: «Peter» J. M. Turner
Suksessen fra 1949 fristet til gjentakelse i 1950 og seilasen begynte nå for alvor
å få en skikkelig struktur. Tristeinpokalen som «Sira» hadde vunnet i 1949,
skulle nå settes opp i klassen med størst deltakelse. 12 meterne skulle fortsette å
seile om Ambassador Bays Cup og 30 kvm. klassen fortsatte å seile om Knut
Moestues vandrepokal som i 1949 ble vunnet av «Måka 3», Olaf E. Eriksen.
Seilasen ble åpen for båter av størrelse 8 meter og «derover», samt 40 og 30
kvm. spissgattere og Fortuna 2 båter. For båter med motor ble det beregnet 2
prosent godtgjørelse for vanlige propeller og 1 prosent for foldepropeller.
Båtene ble seilt med det utstyr man vanligvis benyttet til turseilas.
De deltakende båtene var nå inndelt i ti klasser, hvorav turbåtene var klassifisert
etter et handikapsystem etter N-L regelen. 44 båter stilte til start, fire moderne
12 metere, det vil si bygget rett før krigen, tre 10 meter R og tre 10 meter
turbåter samt fire 8 metere. Den største klassen besto av 8-9 meters turbåter
med åtte båter og et tilsvarende antall 30 kvadratmeter spissgattere.
Startlinjen ble lagt mellom oljebåten «Esso 22» ved Bygdøynes og utlagt
flaggmerke, mens innkomsten foregikk mellom Frederik Horns brygge ved
Nesoddtangen og utlagt flaggmerke. For 8 metere og større gikk løpet som før
rundt Tristeingrunnen om styrbord, mens de mindre båtene nå fikk runde
Medjordbåen, også om styrbord.
En ufyselig nattseilas
I dagene før seilasen hadde det blåst sørvestlig kuling i Oslofjorden med kraftige
regnbyger. Også lørdagen ved Færderstart blåste det friskt, 12-15 m/sek i
regnbygene. Flere la inn rev allerede i bøyene, mens noen, blant dem «Sira»,
gikk ut med full duk. Det ble en riktig ufyselig nattseilas ut fjorden med hyppige
slag. Noe særlig søvn var det ikke snakk om.
Forholdene forbedret seg utover morgensiden, men innenfor Drøbak
forsvant vinden og skapte sjanseseilas mot mål.
Noen resultatliste for seilasen finnes ikke. Men pokalene har vi oversikt over;
Tristeinpokalen og Knut Moestues pokal tilfalt 30kvadratmeteren «Bragd IV», Knut Lillegraven.
Ambassador Bays pokal til beste 12 meter gikk til «Diva 3», Johan Sommerschield.