B\u00e5tene i F\u00e6rderseilasen blir stadig st\u00f8rre, men det har ikke alltid v\u00e6rt slik. I
1973 deltok tre Wayfarerjoller, en engelsk jolle som ogs\u00e5 brukes til turseiling.
Den er 16 fot med vanntette skott som gj\u00f8r den synkefri.
Ken H. Jensen som har selv v\u00e6rt en toneangivende Wayfarer seiler i Norge i
mange \u00e5r forteller om b\u00e5tens introduksjon til F\u00e6rderseilasen.<\/p>\n\n\n\n
Wayfarer-jolleseiler Frank Dye, forfatter av \u00abOcean Crossing WAYFARER\u00bb,
kom til H\u00f8vik, for \u00e5 l\u00e6re skig\u00e5ing, i februar 1973, og han hadde da med seg sin
16mm film fra den dramatiske seilasen med sin Wayfarer fra Skotland, via
F\u00e6r\u00f8yene til \u00c5lesund i kuling og storm. Filmen ble vist f\u00f8rst i B\u00e6rum
Seilforening og s\u00e5 i KNS, som da inviterte de norske Wayfarer-seilere til \u00e5 delta
i F\u00e6rder-seilasen i 1973. De tre aller f\u00f8rste b\u00e5ter i m\u00e5l ved Filtvet i 1973 ble da
tre Wayfarer-joller, fordi forholdene passet oss godt.
Han forteller at ytterligere tre ganger ble en Wayfarer-jolle som kom aller f\u00f8rst i
m\u00e5l i F\u00e6rder’n i perioden frem til og med 1978. Men da var det slutt. KNS
omgjorde regelverket, noe som utelukket joller fra \u00e5 delta i seilasen.<\/p>\n\n\n\n