Den beste F\u00e6rderseilasen p\u00e5 mange \u00e5r, mente de fleste deltagerne. Kanskje v\u00e6rgudene klarer \u00e5 snu trenden med stadig f\u00e6rre deltagere. Her er h\u00f8ydepunktene fra 2013.<\/p>\n\n\n\n
Da Rune Aasberg og Simen L\u00f8vgren hadde krysset seg hele veien fra Oslo til Tristeingrunnen, i sin Class 40 \u00abSolo\u00bb, snudde vinden. Spinnakeren de hadde gjort klar og gledet seg til \u00e5 sette, forble i posen; det var bare \u00e5 stramme inn seilene og krysse til Horten. Oslofjorden fylte seg med nordlig nattebris. \u2013 Dette var veldig utgjort for oss, vi var vel nesten den eneste som ikke fikk seilt spinnaker under hele seilasen, skriver de to p\u00e5 sin nettside. Og \u00abSolo\u00bb, som f\u00f8rst og fremst er en b\u00e5t som trives med litt \u00e5pnere vindvinkler enn hva strak bidevind. har \u00e5 by, fikk det da ogs\u00e5 tungt p\u00e5 sammenlagtlisten med et m\u00e5ltall som nettopp favoriserer unnavindsseilas. \u2013 Oppsummert er vi veldig forn\u00f8yd med b\u00e5t, veivalg og egen innsats. Det var ikke mange feilene vi gjorde underveis. Sammenligner vi oss med samme type b\u00e5ter (planende), ser vi at resultatet er veldig bra! S\u00e5 en 12. plass av 22 startende i shorthanded-klassen er vi likevel forn\u00f8yd med tross forholdene, skriver de.
For med s\u00f8nnavind om dagen og nordavinden om natten ble det kryss-b\u00e5tenes F\u00e6rderseilas, men for alle ble det en uforglemmelig F\u00e6rder-opplevelse: Ikke et regndrypp og praktisk talt ikke et eneste \u00f8yeblikk med vindstille. Nordavinden overtok n\u00e6rmest s\u00f8ml\u00f8st for solgangsbrisen. Himmelen var nesten skyfri, sola skinte og ansiktene som kom til Horten str\u00e5lte \u2013 bokstavelig talt. Mange hadde nok f\u00e5tt sommerens hittil st\u00f8rste dose med sol og frisk luft.
\u00c5rets opplevelse b\u00f8r v\u00e6re arrang\u00f8ren KNS\u2019 beste markedsf\u00f8ring for neste \u00e5rs arrangement, for med fallende deltagerantall er det et sterkt \u00f8nske om at verdens st\u00f8rste \u00abovernight\u00bb-seilas ikke skal krympe ytterligere. Under 800 b\u00e5ter deltok i \u00e5r. Det er mange, men det er nesten 400 f\u00e6rre enn hva regattaen har hatt p\u00e5 det meste. Og det er et stort fall. I prosent n\u00e6rmere tredve. B\u00e5de for deltakere og publikum hadde det v\u00e6rt mer spennende om en kunne f\u00f8lge deltakerne tettere underveis. Tracking av alle b\u00e5tene hadde selvf\u00f8lgelig kunnet gitt den fulle og hele oversikten, men det er b\u00e5de teknisk, praktisk og \u00f8konomisk n\u00e6rmest en utopi.
Det som kunne ha gitt et l\u00f8ft n\u00e5r det gjelder opplysninger om regattaens utvikling, hadde v\u00e6rt om KNS hadde benyttet passerings punkter underveis, Slemmestad, Dr\u00f8bak og Filtvet der arrang\u00f8r eller seilerne selv notere passeringstider og plotter dem inn i det nettbaserte resultatsystemet. Da ville alle som fulgte regattaen p\u00e5 nettet \u2013 og alle seilerne som hadde en mobil i h\u00e5nden eller PC om bord \u2013 f\u00e5tt en oppdatering og en id\u00e9 om hvordan de l\u00e5 an. Skal F\u00e6rder\u2019n kunne bli sportslig interessant \u00e5 f\u00f8lge, ligger nok fremtiden i slike passeringspunkter, sa man i 2013.
\u00c5rets seilas uten dramatikk og med f\u00e5 uhell. Det var likevel p\u00e5fallende \u00e5 se at ganske mange ikke hadde lest seilingsbestem-melsene. Enten man har seilt F\u00e6rder\u2019n i mange \u00e5r eller er f\u00f8rstegangsseiler, m\u00e5 man studere seilingsbestemmelsene f\u00f8r start, for det kan v\u00e6re endringer fra tidligere \u00e5r. Det er en skippers plikt \u00e5 sette seg skikkelig inn i dem og seile etter hva teksten sier, skrev Seilas i sin reportasje.
Ved Filtvet tok en av b\u00e5tene med seg den utlagte b\u00f8ya og gjorde det dermed vanskelig for b\u00e5ter \u00e5 runde en b\u00f8ye som faktisk ikke var der. Det l\u00e5 en komit\u00e9b\u00e5t der, en seilb\u00e5t, men den hadde ikke M-flagg om bord og hadde kanskje heller ikke lyst til \u00e5 ligge som \u00abbuffer\u00bb mot alle de som fors\u00f8kte med sviktende hell \u00e5 st\u00e5 opp merket i motstr\u00f8mmen.
I seilingsbestemmelsene st\u00e5r det at man skal runde \u00aben b\u00f8ye \u00f8st av Filtvet\u00bb, ikke en spesifikk posisjon. Er det spesifikt nok for alle de som slapp \u00e5 krangle seg helt opp til b\u00f8ya \u00f8st av Filtvet?<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Strengt tatt burde det ha v\u00e6rt markert i seilingsbestemmelsene med en posisjon, sa Thomas Kresse, juryleder for F\u00e6rderseilasen.
\u2013 Etter episoden ved Filtvet tror jeg det kom \u00e9n b\u00e5t som fikk godtgj\u00f8relse p\u00e5 ni minutter. Det var ikke jeg som hadde saken, men jeg tror det ble slik, sier Kresse. \u2013 Det viktigste her er at dette skal egentlig ikke skje. Et merke b\u00f8r ligge slik at det ikke oppst\u00e5r slike situasjoner, og det b\u00f8r foreligge en plan dersom det forsvinner, sier Kresse. \u2013 Normalt skal det veldig mye til for at man kan f\u00e5 en godtgj\u00f8relse. En ting er at du skal v\u00e6re helt fri for skyld, og du skal ha tapt vesentlig p\u00e5 at for eksempel at et merke er borte.
\u2013 Men det er lite vi i juryen kan gj\u00f8re om ikke andre b\u00e5ter protesterer p\u00e5 det som har hendt, avslutter Kresse.
Seilingsbestemmelsene sier i tillegg at \u00aben deltager, som ikke har funnet et eller flere av rundingsmerkene, m\u00e5 gj\u00f8re uttrykkelig oppmerksom p\u00e5 dette i erkl\u00e6ringen, og n\u00f8ye forklare hvorfor han likevel mener \u00e5 ha seilt riktig\u00bb.
Det ble ogs\u00e5 observert b\u00e5ter som seilte feil l\u00f8p ved runding av Tristein. Bestemmelsene er klare: Du skal ha F\u00e6rder fyr og staken til styrbord b\u00e5de p\u00e5 utadg\u00e5ende og innadg\u00e5ende. Derfor har de som seilte ned gjennom Bol\u00e6rne for s\u00e5 \u00e5 komme mot staken p\u00e5 Tristein med F\u00e6rder fyr p\u00e5 babord side, gjort en feil og skal diskvalifiseres.<\/p>\n\n\n\n
Riktig sted til riktig tid<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det var sv\u00e6rt lett vind da f\u00f8rste start gikk kl 12.00 og kun klassene som startet sent, fikk glede av brisen helt fra start. Fra startlinjen delte feltet seg i to for de fleste klassene. Noen b\u00e5ter s\u00f8kte mot Bygd\u00f8y, mens andre holdt \u00f8yene p\u00e5 \u00f8stsiden. I de fleste tilfellene fikk b\u00e5tene langs Hoved\u00f8ya og Lind\u00f8ya et l\u00f8ft og seilte kortere vei, mens det ofte l\u00e5 mer vind ned mot Bygd\u00f8y. \u2013 Vi \u00f8nsket inderlig \u00e5 kunne komme ut forbi Bygd\u00f8y uten et slag, forteller Otto Backe i Xp 50-en \u00abNorXL\u00bb. Men 50-foteren hadde for dyp kj\u00f8l, og det ble br\u00e5stopp. Heldigvis var farten lav, og det var enkelt \u00e5 komme fri. Sundet mellom Aspond og H\u00e5\u00f8ya er et kritisk punkt i seilasen. Det blir ofte vindstille i le av H\u00e5\u00f8ya, men landmassen vrir ogs\u00e5 vinden, slik at man f\u00e5r l\u00f8ft. Det gjelder \u00e5 utnytte muligheten, men uten \u00e5 bli for gr\u00e5dig.<\/p>\n\n\n\n Vest for Oscarsborg<\/strong> Avgjort etter Filtvet<\/strong> Utenfor Bol\u00e6rne<\/strong> Komplisert ved \u00c5sg\u00e5rstrand<\/strong> Seil p\u00e5 lag med elementene<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den vinner F\u00e6rderseilasen som gj\u00f8r f\u00e6rrest feil i l\u00f8pet av regattaen. Til \u00e5rets seilas kom meteorolog og seiler Nils Melsom Kristensen med nyttige noen tips til hvordan du kan redusere dem.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Den optimale vinnerkursen i enhver regatta er \u00e5 seile den korteste og retteste veien mellom de punktene du skal runde. Dette er den \u00abriktige\u00bb veien dersom du ikke har noe kunnskap om vind og str\u00f8m p\u00e5 forh\u00e5nd. Men det er i teorien, for en seilb\u00e5t er innrettet slik at den drives frem av vinden. Vinnerkursen blir derfor i praksis den korteste og raskeste veien du kan seile mellom rundingspunktene i den vinden som er til stede under regattaen. Det er imidlertid ikke alt. Du seiler ogs\u00e5 i et medium som ikke st\u00e5r stille; vannet b\u00e5ten seiler i, renner i ulike retninger til ulike tider \u2013 alt etter hvor p\u00e5 banen du befinner deg. For \u00e5 kunne seile den optimale kursen m\u00e5 du med andre ord ogs\u00e5 ta hensyn til str\u00f8mmen. <\/em> Er det drivf\u00f8re, s\u00e5 seil mot et sted der du kan ankre. F\u00f8lg ogs\u00e5 med p\u00e5 b\u00e5tfarten p\u00e5 GPS-en eller sjekk mot land for \u00e5 finne ut n\u00e5r du ikke lenger har fremdrift i den retningen du skal. Da b\u00f8r du vurdere \u00e5 droppe ankeret i sj\u00f8en.<\/em> TP 52-en \u00abWolfpack\u00bb var desidert raskeste b\u00e5t under F\u00e6rderseilasen i 2013. Dr\u00f8ye 13 timer brukte de p\u00e5 turen fra Oslo til Horten via Tristeingrunnen. Nils Melsom Kristensen var ansvarlig for veivalget om bord, og kartene viser hvordan de seilte. Rutevalget stemmer godt overens med \u00aboppskriften\u00bb p\u00e5 en vellykket F\u00e6rderseilas, som Nils Melsom Kristensen gir og begrunner i artikkelen.<\/em><\/p>\n\n\n\n Under F\u00e6rderseilasen i 2013 utf\u00f8rte Seilas\u2019 journalist Asbj\u00f8rn J. Thorup et oppdrag for Meteorologisk institutt. Han droppet en m\u00e5leb\u00f8ye i sj\u00f8en utenfor Tristeingrunnen. Hvordan den har beveget seg, viser at det \u00e5 bli klok p\u00e5 hvordan str\u00f8mmen oppf\u00f8rer seg ikke er enkelt.<\/em> HOVEDREGLER Det fins noen hovedregler n\u00e5r det gjelder str\u00f8m. En av dem er at str\u00f8mmen renner sterkest der det er dypest. En annen er at str\u00f8mmen renner sterkest mot h\u00f8yre land \u2013 p\u00e5 den nordlige halvkule. Det er omvendt s\u00f8r for ekvator. Kraften som s\u00f8rger for det, er den s\u00e5kalte coriolis-kraften, eller enda enklere; kraften som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av jordrotasjonen. Mannen som oppdaget denne effekten av jordrotasjonen, var franskmannen Gaspard-Gustave Coriolis, og oppdagelsen gjorde han i 1835. Str\u00f8mmen settes i bevegelse av i hovedsak tre faktorer; av tidevannet, av vinden og av luftmassenes h\u00f8y- og lavtrykk. Og nettopp fordi disse tre elementene samtidig og med ulik styrke er med p\u00e5 \u00e5 diktere str\u00f8mmen, er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 forutsi hvordan str\u00f8mmen vil oppf\u00f8re seg. Den beste F\u00e6rderseilasen p\u00e5 mange \u00e5r, mente de fleste deltagerne. Kanskje v\u00e6rgudene klarer \u00e5 snu trenden med stadig f\u00e6rre deltagere. Her er h\u00f8ydepunktene fra 2013. Da Rune Aasberg og Simen L\u00f8vgren hadde krysset seg hele veien fra Oslo til Tristeingrunnen, i sin Class 40 \u00abSolo\u00bb, snudde vinden. Spinnakeren de hadde gjort klar og gledet seg […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[],"acf":[],"yoast_head":"\n
Det var motstr\u00f8m ut fra start, og det ga store utslag, s\u00e6rlig ved Dyna. B\u00e5tene som stod opp p\u00e5 babord halser kom lett ut, mens b\u00e5ter som m\u00e5tte sl\u00e5 over p\u00e5 styrbord p\u00e5 det smaleste, mistet mye h\u00f8yde og tok store tap.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Vi fikk en skade i genuaen, og byttet til et mindre forseil akkurat da vinden frisknet i Dr\u00f8baksund, forteller Henning Hansen i \u00abPixeline\u00bb, en X-442 som vant T6-klassen 50 minutter f\u00f8r \u00abSaga\u00bb.\u00a0
\u2013 Med mindre forseil kunne vi ta kjappe slag, og det gjorde det enkelt \u00e5 seile vest for Oscarsborg og gjennom sjeteen hvor det var mindre motstr\u00f8m, sier Hansen.\u00a0
Det var det f\u00e5 b\u00e5ter som gjorde, men de fleste IFene valgte dette sporet, og fikk dermed mindre str\u00f8m og slapp unna fra de st\u00f8rre b\u00e5tenes vindskygge. Str\u00f8mmen skulle snu om kvelden, men s\u00f8nnavinden opp mot 10 m\/s gjorde at vannet fortsatte \u00e5 str\u00f8mme inn fjorden.<\/p>\n\n\n\n
Sv\u00e6rt ofte blir F\u00e6rder\u2019n avgjort i Dr\u00f8baksund. Det ble det ikke i \u00e5r. Valget ut fra Filtvet ble avgj\u00f8rende for mange. Henning Hansen holdt vestsiden og fikk glede av Drammen-str\u00f8mmen. \u00abPixeline\u00bb gikk ogs\u00e5 vest for Bast\u00f8y, og tjente stort p\u00e5 vei sydover.<\/p>\n\n\n\n
\u2013 Vi l\u00e5 bak favorittene og m\u00e5tte gj\u00f8re noe annerledes, forteller Geir Victor Svendsen i Expressen \u00abGlory\u00bb. Han valgte \u00f8stsiden, og ga et stikk i skj\u00f8tet etter Filtvedt for \u00e5 komme raskest mulig til Jel\u00f8ya der str\u00f8mmen var mindre. Expressen \u00abHvergang\u00bb som ledet, havnet i et vindhull ved Horten, og m\u00e5tte kaste dreggen for ikke \u00e5 drive akterover.
\u2013 Vi seilte med to voksne og \u00e5tte barn. Da vi passerte Filtvet, var det leggetid for de tre \u00e5tte-\u00e5ringene om bord, s\u00e5 vi valgte vestsiden av Bast\u00f8y, mest p\u00e5 grunn av komforten, forteller H\u00e5kon Nissen-Lie i \u00abUndine II\u00bb, en Hanse 430e som ble tre i Nor Rating-klassen uten spinnaker. \u2013 Da vi l\u00e5 innenfor Bast\u00f8y kom nordavinden, og da var det en fordel \u00e5 ligge ute i fjorden hvor vinden var sterkest.
Terje Johannessen ledet IF klassen suverent frem til Filtvet, men ble sl\u00e5tt av Bj\u00f8rnar Larsen med en b\u00e5tlengde i m\u00e5l. \u2013 Jeg var sliten, og ukonsentrert og havnet litt langt ut i str\u00f8mmen. Det gjorde at fire IF\u00b4er skvatt forbi, forteller mannen med mange tidligere seire i IF-klassen.<\/p>\n\n\n\n
<\/strong>For mange ble det kryss b\u00e5de ned til Tristein og opp til m\u00e5l i Horten.\u00a0
\u2013V\u00e5r b\u00e5t er egentlig best p\u00e5 lens, men vi fikk kun glede av spinnakeren i en time, forteller Svein Are L\u00f8vtveit i \u00abOlisabeth\u00bb, en Luffe 40 som vant T5-klassen.\u00a0\u2013 Vi tjente p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 utenfor Bol\u00e6rne b\u00e5de syd og nordover, men tjente mest p\u00e5 \u00e5 holde konsentrasjonen oppe. Vi har mange gode rormenn om bord, og skiftet hyppig. Overv\u00e5kne seilere i den lete vinden om natten, var v\u00e5r seiersoppskrift, sier L\u00f8vtveit.\u00a0
Otto Backe i \u00abNorXL\u00bb hadde ventet at vinden fra nord skulle dreie mot vest p\u00e5 morgentimene, og seilte derfor gjennom Bol\u00e6rne \u2013 og tapte mye.<\/p>\n\n\n\n
De fleste hadde kryss inn mot m\u00e5l. Ved \u00c5sg\u00e5rdstrand var det sv\u00e6rt lett vind.\u00a0\u2013 Ved \u00c5sg\u00e5rdstrand satt de tre IF-ene i tet seg fast i et vindhull, og sammen med vinneren, Bj\u00f8rnar Larsen, holdt vi oss midt i fjorden. Vi hadde overh\u00f8yde inn mot merket ved \u00c5sg\u00e5rdstrand, og klarte derfor \u00e5 holde fart i b\u00e5ten, forteller Terje Johannessen, som ble nummer to i IF-klassen.<\/p>\n\n\n\n
Er det rart at det ikke er lett \u00e5 seile \u2013 og aller minst vinne en regatta? Og at man i dette virvaret av variabler sier at den som gj\u00f8r f\u00e6rrest feil, vinner? For i praksis er det s\u00e5 godt som umulig \u00e5 seile en hundre prosent optimal kurs gjennom en hel regatta.
\u2013 N\u00e5r jeg legger opp en rute f\u00f8r en regatta, har jeg f\u00f8rst og fremst vinden i tankene. Deretter studerer jeg str\u00f8mmen og modifiserer ruten for \u00e5 f\u00e5 den mest mulig optimal i forhold til str\u00f8mmen innenfor de begrensningene vinden gir, sier Nils Melsom Kristensen, som er oceanograf ved Meteorologisk institutt, men ogs\u00e5 navigat\u00f8r og v\u00e6r-ruter om bord i Transpac 52-en \u00abWolfpack\u00bb.
Det er f\u00f8rst og fremst str\u00f8m Kristensen er spesialist p\u00e5, og for \u00f8yeblikket arbeider han med en enda mer detaljert og h\u00f8yoppl\u00f8st modell over str\u00f8mforholdene i Oslofjorden enn hva som har v\u00e6rt tilgjengelig til n\u00e5. Den blir ikke ferdig til F\u00e6rderseilasen i \u00e5r, men kanskje til neste \u00e5r. Modellen vil kunne fortelle og forutsi str\u00f8mforholdene med st\u00f8rre n\u00f8yaktighet enn tidligere, men den vil aldri kunne bli helt korrekt.
\u2013 N\u00e5r det gjelder str\u00f8m er det egentlig ingenting som er helt normalt, men studiene bringer oss stadig n\u00e6rmere hovedtrekkene str\u00f8mmen har i omr\u00e5dene modellen omfatter, sier han.<\/em><\/em><\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vinden er d\u00f8ende, s\u00e5 s\u00f8k mot land. Ny vind oppst\u00e5r gjerne der. Det samme gjelder n\u00e5r det blir m\u00f8rkt. Dette er spesielt viktig i en seilas som F\u00e6rder\u2019n der det ofte er termikk \u2013 forskjell i temperatur over land og sj\u00f8 \u2013 som p\u00e5virker vinden.
Med moderne, lette b\u00e5ter er det viktigere \u00e5 jage etter trykk enn etter str\u00f8m. Bare en knop mer vind kan resultere i flere knop h\u00f8yere fart for lette, moderne b\u00e5ter. De kommer lettere i gang i lett vind og skaper sin egen fartsvind \u2013 noe som igjen \u00f8ker farten.
Med tyngre b\u00e5ter kan det v\u00e6re viktigere \u00e5 jage etter str\u00f8mfordeler enn etter mer trykk, fordi mer trykk ikke n\u00f8dvendigvis vil gi nevneverdig h\u00f8yere b\u00e5tfart i de tunge b\u00e5tene.
Prioriter i riktig rekkef\u00f8lge: 1) Velg en rute som gir deg korteste og raskeste vei til merket i forhold til vinden. 2) Modifiser deretter ruten i forhold til str\u00f8mmen.
Ikke \u00abhopp\u00bb fra sted til sted for \u00e5 oppn\u00e5 best mulig str\u00f8mfordeler. Det resulterer bare i at du seiler en un\u00f8dvendig lang vei. Velg en helhetlig strategi.
Legg alltid en strategi p\u00e5 forh\u00e5nd for hvordan du vil gjennomf\u00f8re F\u00e6rder\u2019n, og modifiser stragegien underveis etter hvert som forutsetningene endrer seg. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 dele opp regattaen og strategien i etapper slik at du kan gj\u00f8re opp status etter endt etappe og vurdere forholdene f\u00f8r du legger ut p\u00e5 en ny.
Uansett hvor du er, ha alltid klart for deg hva som er korteste retning mot merket.<\/em><\/p>\n\n\n\n
\u2013 Modellene v\u00e5re kan vise hvordan str\u00f8mmen generelt og i det store og hele beveger seg, men den oppf\u00f8rer seg aldri akkurat slik. Enhver situasjon er alltid unik, sier Nils Melsom Kristensen.<\/strong>
Plottene til drivb\u00f8ya mener han viser med all mulig tydelighet hvor \u00abkaotisk\u00bb str\u00f8mmen er, at den varierer mye i enkelte omr\u00e5der og at den kan v\u00e6re uforutsigbar. \u2013 Hvem hadde trodd at str\u00f8mmen kunne frakte b\u00f8ya inn til Langesund, sier han og henviser til at b\u00f8ya Asbj\u00f8rn satte ut ved F\u00e6rder, drev i land i Langesund \u00e5tte dager etterp\u00e5 etter en runddans i Skagerrak.
Deretter ble b\u00f8ya satt ut utenfor Jomfruland. I utgangspunktet skulle man tro den ville ta rake veien s\u00f8rvestover langs S\u00f8rlandet med Skagerrak-str\u00f8mmen, men den tok seg ogs\u00e5 en solid runde rundt i Skagerrak f\u00f8r den str\u00f8mmen man i utgangspunktet tenker seg renner strakt og rent langs norskekysten, tok fatt i den og fraktet den til Egersund. Tre uker brukte b\u00f8ya fra Jomfruland til Egersund.<\/em><\/em><\/p>\n\n\n\n
\u2013 Vi har opplevd F\u00e6rderseilaser der str\u00f8mmen har rent i en retning gjennom hele regattaen, selv om tidevannstabellen sier at str\u00f8mmen skal snu omtrent hver 6. time. \u00c5rsaken har v\u00e6rt at lavt trykk og kraftig vind i Skagerrak har presset vannmassene inn i fjorden. Resultatet har v\u00e6rt at str\u00f8mmen i stedet for \u00e5 snu, bare varierte i styrke, forklarer Kristensen.
\u2013 Derfor b\u00f8r du alltid orientere deg om str\u00f8mmen ved \u00e5 observere b\u00f8yer, staker og s\u00e5 videre \u2013 eller mer moderne; f\u00f8lge med p\u00e5 instrumentene dine \u2013 slik at du vet hva slags forhold du til enhver tid seiler i, understreker Kristensen.
\u2013 Str\u00f8mmen liker ikke \u00e5 klatre, og derfor f\u00f8lger str\u00f8mmen gjerne kotene i undervannsterrenget, legger Nils Melsom Kristensens kollega og l\u00e6remester, Lars Petter R\u00f8ed, til, og han lanserer dermed enda en grei tommelfingerregel.
Det han forteller er at tidevannsstr\u00f8mmen f\u00f8lger det dypeste l\u00f8pet i fjorden, og den er spesielt sterk der det er store dybdeforskjeller og hvor str\u00f8mmen presses mot h\u00f8yre \u00abundervannsland\u00bb. Dette undervannslandskapet \u2013 og alle de formene fast land danner mot sj\u00f8en \u2013 er med p\u00e5 \u00e5 bestemme str\u00f8mmens retning og styrke. Sammen med jordrotasjonen resulterer dette \u00abvirvaret\u00bb at det ogs\u00e5 dannes str\u00f8mvirvler p\u00e5 gitte steder.
Det er i det hele tatt veldig vanskelig \u00e5 forholde seg til str\u00f8m, men Nils Melsom Kristensen forteller at noen omr\u00e5der er mer forutsigbare enn andre. Et generelt r\u00e5d er \u00e5 studere bunnforholdene; hvor det er dypt og hvor det er grunt. Det vil kunne gi deg en id\u00e9 om hvor str\u00f8mmen renner sterkest.
GJENNOM DR\u00d8BAK \u2013 Det er alltid str\u00f8m i en eller annen form, uansett hvor du seiler, og det er ikke bare i Dr\u00f8baksundet du m\u00e5 ha str\u00f8mbildet klart for deg. Det kan v\u00e6re vel s\u00e5 mye \u00e5 hente ved \u00e5 seile riktig utenfor Filtvet, sier Nils Melsom Kristensen.
Allerede innenfor Dyna fyr er det str\u00f8m, og i Indre Oslofjord er det generelle str\u00f8mbildet at inng\u00e5ende str\u00f8m er sterkest langs Nesodden-landet mens utg\u00e5ende str\u00f8m renner sterkest p\u00e5 vestsiden av fjorden. Det er en logisk konsekvens av corioliskraften.
Kristensen sier at han for alvor begynner \u00e5 tenke p\u00e5 str\u00f8mmen n\u00e5r de kommer til S\u00f8ndre Lang\u00e5ra, og i et tenkt tilfelle med motstr\u00f8m og s\u00f8nnavind, vil han seile gjennom sundet slik:
\u2013 Jeg sikter meg inn mot nordspissen av H\u00e5\u00f8ya og fyret p\u00e5 Ristodden. I Selskj\u00e6rbukta oppunder H\u00e5\u00f8ya vil det v\u00e6re mindre str\u00f8m enn lengre \u00f8st og ute i sundet, og jeg vil holde meg i le av \u2013 og g\u00e5 vest av \u2013 Askholmene, innleder han.
\u2013 Men i dette omr\u00e5det m\u00e5 du v\u00e6re p\u00e5 vakt og f\u00f8lge med i kartet, for det er flere grunner der, sier han.
Deretter vil han krysse oppunder land mot Tronstadodden, og litt videre tett p\u00e5 land.
\u2013 Vinden pleier \u00e5 dreie langs land rundt odden, slik at om du treffer riktig, vil du f\u00e5 h\u00f8yde b\u00e5de p\u00e5 vei inn og p\u00e5 vei ut fra odden, sier han.
Er det vind nok, vil han prim\u00e6rt g\u00e5 i sundet mellom Kaholmene og H\u00e5\u00f8ya. Der er det definitivt mindre str\u00f8m enn i hovedl\u00f8pet \u00f8st for Kaholmen, i og med at hele omr\u00e5det ligger beskyttet av sjeteen som ligger som en barriere mot str\u00f8mmen. En forutsetning for \u00e5 f\u00e5 uttelling for dette veivalget, er at du treffer godt med slagene n\u00e5r du skal ut igjen av \u00e5pningen til sjeteen slik at du ikke m\u00e5 falle av eller avvike for mye fra optimal kurs. Prim\u00e6rt \u00f8nsker han \u00e5 g\u00e5 ut av det vestre l\u00f8pet, for da kan han fortsette videre s\u00f8rover p\u00e5 vestsiden av Dr\u00f8baksundet. Der er det minst motstr\u00f8m.
\u2013 Et godt tips f\u00f8r F\u00e6rderseilasen er \u00e5 trene p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5, for er det en regatta det er mange slag i, er det F\u00e6rder\u2019n, sier han.
Er det mindre vind og du er usikker p\u00e5 om det er vind nok i sundet mellom Kaholmen og H\u00e5\u00f8ya, eller det tegner til \u00e5 kunne bli vanskelig \u00e5 smette ut av hullene i sjeteen, er Vindfangerbukta et alternativ. Det krever at du m\u00e5 krysse fra vest- til \u00f8stsiden av fjorden, og det slaget vil han beregne slik at han omtrent treffer fyret ved Langeb\u00e5t. Deretter vil han sl\u00e5 langs land og fortest mulig smette inn i Vindfangerbukta og krysse i mest mulig str\u00f8mle i bukten og ut til Husvikb\u00e5en.
\u2013 Det er helt klart str\u00f8mle inne i bukta, men ofte d\u00e5rligere vind ogs\u00e5. Du m\u00e5 enten g\u00e5 inn i bukten eller helt opp langs land ved Oscarsborg. Se p\u00e5 kartet og hold deg unna det dype omr\u00e5det \u00f8st for Oscarsborg, der str\u00f8mmer det mye, presiserer Kristensen.
Han mener det beste stedet \u00e5 krysse sundet igjen er ved klokkeb\u00f8ya utenfor badeparken i Dr\u00f8bak, og strekke over rett nord for Storskj\u00e6r.
Deretter ville han sl\u00e5tt seg s\u00f8rover mot Filtvet p\u00e5 vestsiden av Dr\u00f8baksundet, fordi det er mindre str\u00f8m der enn p\u00e5 \u00f8stsiden. \u00c5rsaken til det er grunnregelen om at str\u00f8mmen renner sterkest mot h\u00f8yre land. Han ville imidlertid v\u00e6re forsiktig med \u00e5 g\u00e5 altfor kloss i land, fordi det ofte er mindre vind helt oppunder land enn det er litt lenger ut.
\u2013 Se litt p\u00e5 landet du sl\u00e5r deg inn mot. Du kan g\u00e5 tettere p\u00e5 der hvor landet er slakere. Der bl\u00e5ser det gjerne mer enn der det er bratt, sier han.
Mot kvelden er det slik at solgangsbrisen dreier noe mot h\u00f8yre n\u00e5r den l\u00f8yer, og dette kan ofte gi nedslag av<\/em>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"