1949 skulle bli \u00e5ret da F\u00e6rderseilasen ble en st\u00f8rre m\u00f8nstring av
tur og regattab\u00e5ter. Ikke bare samlet seilasen en rekke moderne og ikke fullt s\u00e5
moderne havseileiere, men ogs\u00e5 12- og 8 meterne som normalt konkurrere p\u00e5
bane, stilte opp.
28 b\u00e5ter sto p\u00e5 startlinjen og alle opplevde Oslofjorden p\u00e5 sitt
beste. Vinden varierte riktignok, noe som stadig skapte omkalfatringer i
rekkef\u00f8lgen. Dominerende var likevel nordavinden om natten og den p\u00e5f\u00f8lgende
s\u00f8nnavinden i formiddagstimene. Det ga en fin og minnerik seilas for
deltakerne.<\/p>\n\n\n\n
USA\u00b4s ambassad\u00f8r i Norge, Charles Ulrick Bay deltok med sin 12
meter \u00abNorsaga\u00bb. I tillegg hadde han satt opp en pokal til beste 12 meter.
Den vant Thomas Olsens \u00abFigaro\u00bb.
Den nyoppsatte Treisteinpokalen til raskeste b\u00e5t gikk til Kronprins Olav
med 8 meteren \u00abSira\u00bb. Dette ble den f\u00f8rste F\u00e6rderseilasen for \u00abSira\u00bb,
eieren Kronprins Olav og Prins Harald som da var 12 \u00e5r gammel.
Ogs\u00e5 kronprinsesse M\u00e4rtha var med for anledningen. Kronprinsen
deltok ogs\u00e5 de tre f\u00f8lgende \u00e5rene og vant igjen i 1951. Riktignok foretrakk han
baneseilaser p\u00e5 dagtid, s\u00e5 F\u00e6rderseilasen i 1951 ble derfor hans siste. \u00abSira\u00bb var
imidlertid tilbake i seilasen i 2013. «Sira» vant sin klasse, nyrestaurert og med kong Harald til rors. <\/p>\n\n\n\n
Klassevinnere:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fortuna-kryssere: \u00abBonzo\u00bb Bi\u00f8rn S. Pedersen Suksessen fra 1949 fristet til gjentakelse i 1950 og seilasen begynte n\u00e5 for alvor En ufyselig nattseilas <\/strong><\/p>\n\n\n\n I dagene f\u00f8r seilasen hadde det bl\u00e5st s\u00f8rvestlig kuling i Oslofjorden med kraftige Tristeinpokalen og Knut Moestues pokal tilfalt 30kvadratmeteren \u00abBragd IV\u00bb, Knut Lillegraven. <\/p>\n\n\n\n Ambassador Bays pokal til beste 12 meter gikk til «Diva 3», Johan Sommerschield. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" 1949 skulle bli \u00e5ret da F\u00e6rderseilasen ble en st\u00f8rre m\u00f8nstring avtur og regattab\u00e5ter. Ikke bare samlet seilasen en rekke moderne og ikke fullt s\u00e5moderne havseileiere, men ogs\u00e5 12- og 8 meterne som normalt konkurrere p\u00e5bane, stilte opp. 28 b\u00e5ter sto p\u00e5 startlinjen og alle opplevde Oslofjorden p\u00e5 sittbeste. Vinden varierte riktignok, noe som stadig skapte […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_mi_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[],"acf":[],"yoast_head":"\n
30 kvm. Spissgattere: \u00abM\u00e5ka III\u00bb Olav E. Eriksen
8 m R: \u00abSira\u00bb H.K.H, Kronprins Olav
8-9 m turb\u00e5ter gr. 1: \u00abUnni\u00bb A. David-Andersen
8-9 m turb\u00e5ter gr. 2: \u00abSitra\u00bb Roald Holmen
12 m R: \u00abFigaro\u00bb Thomas Olsen
10 m turb\u00e5ter: \u00abTamara\u00bb Halfdan Hansen
9-10 m turb\u00e5ter: \u00abPeter\u00bb J. M. Turner<\/p>\n\n\n\n
\u00e5 f\u00e5 en skikkelig struktur. Tristeinpokalen som \u00abSira\u00bb hadde vunnet i 1949,
skulle n\u00e5 settes opp i klassen med st\u00f8rst deltakelse. 12 meterne skulle fortsette \u00e5
seile om Ambassador Bays Cup og 30 kvm. klassen fortsatte \u00e5 seile om Knut
Moestues vandrepokal som i 1949 ble vunnet av \u00abM\u00e5ka 3\u00bb, Olaf E. Eriksen.
Seilasen ble \u00e5pen for b\u00e5ter av st\u00f8rrelse 8 meter og \u00abderover\u00bb, samt 40 og 30
kvm. spissgattere og Fortuna 2 b\u00e5ter. For b\u00e5ter med motor ble det beregnet 2
prosent godtgj\u00f8relse for vanlige propeller og 1 prosent for foldepropeller.
B\u00e5tene ble seilt med det utstyr man vanligvis benyttet til turseilas.
De deltakende b\u00e5tene var n\u00e5 inndelt i ti klasser, hvorav turb\u00e5tene var klassifisert
etter et handikapsystem etter N-L regelen. 44 b\u00e5ter stilte til start, fire moderne
12 metere, det vil si bygget rett f\u00f8r krigen, tre 10 meter R og tre 10 meter
turb\u00e5ter samt fire 8 metere. Den st\u00f8rste klassen besto av 8-9 meters turb\u00e5ter
med \u00e5tte b\u00e5ter og et tilsvarende antall 30 kvadratmeter spissgattere.
Startlinjen ble lagt mellom oljeb\u00e5ten \u00abEsso 22\u00bb ved Bygd\u00f8ynes og utlagt
flaggmerke, mens innkomsten foregikk mellom Frederik Horns brygge ved
Nesoddtangen og utlagt flaggmerke. For 8 metere og st\u00f8rre gikk l\u00f8pet som f\u00f8r
rundt Tristeingrunnen om styrbord, mens de mindre b\u00e5tene n\u00e5 fikk runde
Medjordb\u00e5en, ogs\u00e5 om styrbord.<\/p>\n\n\n\n
regnbyger. Ogs\u00e5 l\u00f8rdagen ved F\u00e6rderstart bl\u00e5ste det friskt, 12-15 m\/sek i
regnbygene. Flere la inn rev allerede i b\u00f8yene, mens noen, blant dem \u00abSira\u00bb,
gikk ut med full duk. Det ble en riktig ufyselig nattseilas ut fjorden med hyppige
slag. Noe s\u00e6rlig s\u00f8vn var det ikke snakk om.
Forholdene forbedret seg utover morgensiden, men innenfor Dr\u00f8bak
forsvant vinden og skapte sjanseseilas mot m\u00e5l.
Noen resultatliste for seilasen finnes ikke. Men pokalene har vi oversikt over; <\/p>\n\n\n\n