- Frem i fri vind
Selv om det ligger nærmere 90 n mil og venter på deg, er starten uhyre viktig.
I båtmylderet utenfor Aker brygge gjelder det mest av alt å få fri vind og komme
frem i feltet. Det motsatte; å bli pakket inn av båter, ikke komme seg fri og bli
liggende på etterskudd, kan ødelegge mye for regattaens resultat.
De få meterne du vinner i starten og ligger foran ut forbi Dyna fyr, kan bli til
atskillige nautiske mil, for det særegne ved Færder’n er at regattaen foregår på
en lang, smal bane, og endringer i vinden vil ofte derfor komme først til dem
som ligger først eller sist i feltet.
Historien har vist at det oftest er båtene som ligger fremst som profiterer, og det
har nok noe med at vi på våre breddegrader ligger i vestavindsbeltet, noe som
gjør at endringer i været gjerne skjer først i sør og vest.
«Frem i fri vind» er bud nummer 1 en i Færderseilasen, og det gjelder ikke bare
i starten, men under hele seilasen. - Seil riktig i strømmen.
Drøbaksundet er hovedtrakten i Færder’n, og du må forholde deg til strømmen i
denne delen av seilasen. Men også ute på Breidangen og videre sørover til
Hollænderboen og Tristeingrunnen er strømmen en viktig og avgjø-rende faktor
å ta med i strategivalget. Sett deg inn i strømvarslene på forhånd og vit når det er
høy- og lavvann og når strømmen renner utover og innover. Meteorologisk
institutt har detaljerte strømvarsler, for takket være oceanograf Lars Petter Røed,
er Oslofjorden et av de best dokumenterte strømområ-dene i verden. Det er
derfor ingen unnskyldning for ikke å ha noe begrep om hvordan strømmen
renner.
Vær observant når du passerer staker og bøyer og observere hvilken vei
strømmen renner. Også båtens instrumenter vil kunne røpe dette ved å
sammenligne båtens fart gjennom vannet og båtens fart over grunnen (SOG).
Renner strømmen med deg, må du søke ut på dypt vann og til strømsterke
områder. Renner den imot, er det grunner og det å krype langs land som gjelder. - Vær rask gjennom traktene.
Færderseilasen har en del smale passasjer, og å bli liggende i dem kan være en
kilde til trøbbel. De fleste Færder-seilere har opplevd å bli liggende igjen i
Drøbaksundet og vet hvor frustrerende det kan være; spesielt om man hører
rykter om at vinden står fint ute på Breidangen sør for Hurum.
Færderseilasen har flere slike trakter. Starten og passasjen ved Dyna Fyr er den
første. Dernest følger rundingen ute ved Slemmestad. Så følger selvfølgelig hele
Drøbaksundet med begrensningmerkene ved Filtvet som den siste trange
passasjen. Rundingsmerkene Mefjordboen, Hollænderboen og Tristeingrunnen –
særlig den siste – er også å betrakte som trakter. Til slutt er det rundingen ved
Åsgårdstrand og sjarmøretappen til mål i Horten. I disse såkalte traktene har du
begrensete valgmuligheter og du er mer eller mindre prisgitt forholdene som rår
der. Å komme ut av disse fortest mulig vil alltid være en fordel, for utenfor øker
valgmulighetene dine og du kan – til en viss grad – velge bort dårlige løsninger. - Velg side.
Når du endelig har tråklet deg gjennom Drøbaksundet, vider fjorden seg ut og
nok et viktig valg venter: Skal du gå øst eller vest?
Valget bør dels basere seg på informasjonen du har innhentet på forhånd om
vind og strøm, dels om hva du faktisk ser av vind på sjøen, skyer og hvordan
bildet av båter som seiler foran deg der ute, arter seg.
Dette er ikke noe lett valg, men det er viktig og kan være avgjørende. Det er
vanskelig fordi teorien ofte peker i retning av et valg vest i fjorden. Du har
medstrømmen som fortsterkes av Drammenselva på vestsiden av fjorden, og du
kan ofte på dette stadiet i seilasen ha en dreining på vest når vinden løyer om
kvelden. Begge delene til-sier et vestlig valg. I praksis viser det seg imidlertid
ofte at østsiden opp langs Jeløya likevel er best. Er det motstrøm, gir
Gullholmen og det grunne farvannet inn mot Jeløya godt le for strømmen, og det
har ofte vist seg at vinden på kveldstid står godt ut av buktene på Jeløya.
Uansett hva du velger, er det som regel viktig at du er konsekvent. Velger du
østsiden, så gå virkelig mot øst – velger du vestsiden så ikke gjør det halvhjertet
slik at du blir liggende midtfjords.
Valget har selvfølgelig mye med værmeldingen og når på døgnet du vil passere
Breidangen. Er det varslet en rolig sommernatt, vil det ofte være mer vind langs
land enn midtfjords – i alle fall før en eventuell god, gammeldags nattebris fra
nord får etablert seg.
- Forhold deg til Bolærne.
Å seile gjennom Bolærne kan gi deg en reelt kortere vei til og fra Færder, men
det du vinner i distanse kan du tape ved å ha mindre og mer ugunstig vind.
Det fins en tommelfingerregel: Vurder kun å seile gjennom Bolærne dersom du
har vinden i ryggen eller kan stå nærmest i et helt strekk gjennom de nord/
sydgående sundene mellom øyene. Er det kryss blir du tvunget til å ta mange
ekstraslag mellom øyene, og muligheten din til å utnytte eventuelle
vindkantringer blir sterkt begrenset.
Blåser vinden fra øst eller vest – på tvers av retningen på sundene inne i
Bolærne – kan du få mye turbulent og oftere svekket vind der inne.
Vær derfor sikker på at det er forhold som gjør at du ikke taper mye i båtfart ved
å seile mellom øyene før du eventuelt velger den fristende, kortere veien. - Ta vare på de små meterne.
Du kommer sjelden gjennom en hel Færderseilas uten å ha opplevd en eller flere
perioder med vindstille. Vindstilla kommer gjerne utpå kvelden og tidlig om
natten og/eller på morgenen; typisk når værsystemene er i ferd med å snu. I
disse periodene kan det være fristende å hengi seg til passiv mismodighet, men
historien har vist gang etter gang at det er når det er som stillest, at det gjelder å
være mest skjerpet. Situasjonen har mange likhetstrekk med starten; de små
meterne som kan bringe deg foran i svak vind, kan gi deg store fordeler og et
godt forsprang når ny og friskere vind kommer. - Utnytt grenselandet
Færderseilasen er som å seile gjennom en kanal med land på hver side. Derfor
du må forholde deg til kantene og utnytte eller unngå den vinden som skillet
mellom land og vann gir. Vind som går fra land og ut over sjøen endrer både
retning og styrke. Det samme gjør vind som går fra vann til land. Høyden på
landet har også stor betydning og kan være avgjø-rende for hvor vinden som
kommer fra land slår ned, eller hvordan den løfter seg og blir svakere når den
skal blåse inn over land igjen.
Drøbaksundet mellom Drøbak og Filtvet er et typisk eksempel, der sønnavinden
med litt vestlig komponent gjerne slår ned og forsterker seg en del hundre meter
ut fra Hurum-landet. Her drar den seg gjerne mot vest og kan gjøre det mulig å
finne det rette sporet ut sundet med strekk og friskere vind.
Temperaturforskjellen mellom land og vann kan også generere vind. Om natten
kan det stå en fin lufting ut fra bukter og dalsøkk, mens det på morgensiden og
tidlig formiddag kan lufte inn mot land etter hvert som sola begynner å varme
opp landet.
Også når det gjelder strømmen kan det være stor forskjell mellom å gå
midtfjords og langs land. Grunner og nes bremser strømmen og setter opp
strømvirvler, og disse kan du utnytte til din store fordel. Å kjennet til effektene
som skjer i grenselandet mellom vann og land og utnytte dem, kan være selve
nøkkelen til Færder-suksess. - Vær forberedt.
Færderseilasen er en typisk seilas der du har mye å vinne ved å være godt
forberedt og ha systematisert informasjonen du har innhentet slik at den er lett
tilgjengelig og enkel å bruke.
Fordi regattaen består av en rekke samlingspunkter – de omtalte traktene – byr
regattaen på mange muligheter til å revurdere planene. Man bør egentlig ha både
plan A, B og C klar for delstrekkene etter hva slags vind og strømforhold man
har der og da. - Vær tålmodig.
Det fine med Færder’n er at nesten alle som kommer i mål på et eller annet
tidspunkt, kan si at; «vi ledet…» eller «på det strekket seilte vi mye fortere
enn..». Færder’n byr alltid på en rekke muligheter, og det er når forholdene
endrer seg, at mulighetene gjerne dukker opp. Så selv om du skulle ha gjort noe
dumt en gang og havnet i bakleksa, er det ingen grunn til å gi opp. Ved neste
anledning kan det være deg som gjør sjakktrekket og legge gullegget. Uansett vil det alltid være hyggeligere å kunne si at «vi fullførte Færder’n i år» enn; «vi orket ikke mer ved Filtvet».